Startsiden    Matti   Anne Lise    Finn Hugo, Rafter og Hyper  blog  bilder  linker   gjestebok   

 

 

 

 

 

Pelle

16.05.2000 - 31.07.2010

Ungutten Pelle på agilitybanen

I runderingsløypen på Sølen

Sporgutten Pelle

 

FeltguttenPelle

 

Pelle, Kamama's Kuule Diamond Pelle, ble født 16. mai 2000 i Birkeland utenfor Lillesand hos Astrid og Vidar Furuholt. Hans mor er Svenor's Hannelore og faren er Wow-wows First Flirt.

Pelle skulle først og fremst være min turkamerat. Men litt hverdags-lydighet må jo til, så vi tok noen kurs gjennom schnauzerklubben. Da oppdaget jeg etter hvert at Pelle synes det var morsomt å trene lydighet. Derfor ble vi med i en treningsgruppe i regi av klubben. Seinere tok vi grunnkurs i agillity, som både Pelle og jeg synes var artig. I 2003 fikk jeg høre om rundering, og meldte Pelle og meg på runderingskurs på Sølen. Instruktøren vår, Øyvind Halvorsen, var svært dyktig og inspirerende (ikke minst ved å vise kelpien Bosse's flotte rundering - og jeg oppdaget en veldig flott hunderase; Australsk kelpie). Vi meldte oss inn i Nannestad hundeklubb og seinere Stovner hundeklubb hvor vi fortsatte treningen. I 2005 var vi med på NBF's rekruttlag runderingsgruppen med Henning Hysing som instruktør. Samme år meldte vi oss på Flatebys runderingskurs på Sølen og ble kjent med Finn Hugo. Finn Hugo har klart å få frem det beste i Pelle og lært meg veldig mye om rundering - og takket være hans hjelp har vi også kommet oss gjennom noen konkurranser. 

26. august 2005 debuterte vi i klasse D på Stovnerstevnet på Hvaltjern. Vi kom på 2. plass med 277,5 poeng og fikk opprykk til klasse C. Dagen etter endte vi opp med 243 poeng og 2. plass igjen, igjen etter våre treningskompiser Gunn & Zorro.

Juni 2006 reiste Finn Hugo, Lupus, Rafter, Pelle & jeg i bobilen til Mo i Rana for å konkurrere i rundering. Pelle og jeg skulle prøve oss i klasse C. Runderingsløypen var svært bratt og utfordrende. I tillegg regnet det, så stabukken Pelle skulle verken ligge eller krype, så resultatet ble ikke noe særlig for vår del - men heldigvis gjorde Finn Hugo og Rafter det bra. Heller ikke konkurransen i Stovner i august 2006 eller i Drammen gikk bra for vår del, så konklusjonen måtte etter hvert bli at Pelle pensjoneres som konkurransehund - men han er fremdeles min beste venn og kosegutt. Og nå er han verdens snilleste storebror for Matti, og Finn Hugos, Rafter og Hypers beste kompis.

Vi har også prøvd oss i en lydighetskonkurranse i klasse I, i Asker høsten 2006. Da oppnådde vi 180 poeng og kom på 5 plass, noe vi var svært fornøyd med.

       

         Rekruttlaget 2005

 

 

 

 

 

En ting er sikkert, Pelle er noe for seg, på godt og vondt. Hans standard svar er: ja kommer, bare vent litt - skal bare....Noen ganger er han i humør til å trene, og da går det kjempebra bra, enten det er rundering, felt, spor eller lydighet. Men gidder han ikke så gidder han ikke. Så selv om jeg er så glad i denne gutten, kan jeg bli gå sint på han at jeg holder på å sprekke. Da vi konkurrerte i klasse C i Drammen begynte det bra. Men etter noen slag ble han borte. Etter en god stund kom han i full fart mot midtlinjen, men med noe i munnen. Han pleier i all fall aldri å feilmelde så jeg skjønte ingen ting. Pellegutten hadde funnet en død rev i skogen, og kom med halen i kjeften, så stolt. Derfor ble han rasende da jeg tok den fra han. Omsider fikk jeg sendt han ut på et nytt slag. Da løp han bort til figuranten, tisset, løp ut på andre siden og la seg i en busk og rullet = når du tar fra meg det stilige trofeet, gidder ikke jeg jobbe for deg.  Jeg kunne jo ikke annet enn å le av gutten, men konkurransen brøt jeg, og Pelle ble pensjonist.

Pelle var verdens beste storebror til Matti, og de to var verdens beste kompiser. Så vi savner Pelle fryktelig alle sammen, du vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte